Forhekset av tidenes vind, Besatt av Nattens kolde gufs
Under ravnsvart himmel de bedriver
Blodskam og hor Med skingrende stemmer de påkaller
Dypets makter I en sirkel bundet av Grimme visjoner
Båret av dyrets Glans, Omfavnet av dodens vinger
Av det dypeste hat i det sorteste av det morke
I en ang av torner...Nå i fullmånens besettende lys
De nagler englene til jorden med sjel og kropp
Kaos hersker over de hvite domener
Profetier blir oppfylt Jorden står i et hav av flammer